Viktig melding!
Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:
- Bilder vises ikke
- Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
- Innhold som ikke vises riktig
- Utdatert eller feilaktig informasjon
- Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
- Feil eller uventet oppførsel
- Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer
Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.
Lakrismjelt - Astragalus glycyphyllos
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Flerårig nitrogenbinder fra erteblomstfamilien, som blir 20 cm høy og opptil 1 m vid. Løvverket gir et fint dyrefor, og bladene kan det lages te av. Nyttig nitrogenfikserer som er lite i veien for andre planter. Skal den benyttes som jorddekker må den samplantes med andre planter på grunn av det tynne løvverket. Lakrismjelt er en forholdsvis varmekrevende plante som vokser vilt i lavlandet på litt tørre steder. Vanligst på østlandet, men finnes i de indre vestlandsfjordene og i Trøndelag.
Formering av lakrismjelt
: Lett: Noe vanskelig
: Svært vanskelig
Frø : Scarifiseres med varmt vann i 24 timer, ikke kokvarmt. Frø som ikke sveller kan stikkes med en nål og scarifiseres på ny. Spiring kan være sein og svært ujevn, men spirer normalt etter 4-9 uker ved 13°c.
Skadeinsekter og sykdommer på lakrismjelt
Lakrismjeltblåvinge - Plebejus argyrognomon : Arten er historisk kjent fra et titalls lokaliteter i indre Oslofjord. I dag finnes den kun med sikkerhet på én øy i Oslofjorden. Egget er hvitt og flattrykt og legges tilfeldig og enkeltvis på lakrismjelt, som er artens eneste vertsplante i Norge. Egget overvintrer og klekkes neste vår. Larven, som utvikler seg i løpet av forsommeren, er grønn med svart hode og svarte tegninger. Ofte lever flere larver sosialt på samme plante. Larven er hovedsakelig nattaktiv og tilbringer gjerne dagen i skjul i et uutsprungent blad, hvor den vartes opp av maur. Maurene beskytter larven mot rovdyr og parasitter, og får i bytte sukkervann som larven skiller ut fra bakkroppen. Larvene til lakrismjeltblåvinge vartes opp av ulike arter jordmaur (Lasius), eitermaur (Myrmica) og stokkmaur (Camponotus).